Om Dårlighet og Penicillin.


Etter noen vellykkede gjennomganger for publikum denne uken står vi nå rett foran premieren 9 nov. Når jeg sier vellykkede, inkluderer dette også «dårlige» gjennomganger og «dårlige» skuespillerprestasjoner. Vellykket fordi det er en velkommen del av prosessen på dette tidspunktet. Instruktøren sammen med skuespillerne vil lettere kunne se feilgrep og rette dem opp.

Som regel vil skuespillerens følelse av «dårlighet» på dette stadiet være et symptom på at underbevisstheten arbeider og er svanger med en bedre eller annen løsning av den aktuelle situasjonen. Men det som i slike øyeblikk er lesbart for skuespilleren er at det spilles «dårlig». Det kan imidlertid være underbevisstheten som «ser» på det man faktisk gjør og sier «jeg har en bedre løsning på lager som er bedre enn det du gjør i dette øyeblikk».

Den nye løsningen vil ikke være tilgjengelig for skuespilleren hvis han er opptatt med å straffe seg selv for sin «dårlighet» og ikke lar seg selv være i fred. Har han derimot vett til å være dristig og mot til å være sårbar, og i tillegg ha forståelse av at en skuespiller alltid må stå i skjør og konstant utforsking av rolle og samspill, vil talent og underbevissthet gi ham mulighet til å skape ny undertekst, nye sceniske konstellasjoner som hverken instruktøren, forfatteren eller skuespillerne kan planlegge eller analysere seg fram til.

Den som leter finner? Antakeligvis. Men ikke alltid på den planlagte måten. I 1928 undersøkte  Alexander Fleming egenskapene til bakteriene stafylokokker. Laboratoriet hans var ofte rotete og skittent. Den 3. september 1928 kom Fleming tilbake til sitt laboratorium etter å ha brukt august på ferie sammen med sin familie. Før avreise hadde han stablet alle sine kulturer av stafylokokker på en benk i et hjørne av sitt laboratorium. Da han kom tilbake oppdaget Fleming at en kultur av stafylokokkene var forurenset av en sopp, og at koloniene med stafylokokker som omringet den hadde blitt ødelagt, mens andre kolonier lenger unna var normale. Slik oppdaget han stoffet lysozyme – Og Penicillinet.

Ad astra per aspera

(Alle foto: Gisle Bjørneby)

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i "De Foreldreløse". Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s