Tragedien som skulle til Torshovteatret for å gjøre seg morsom.


Jeg ble for en del måneder siden spurt av ensemblet på Torshovteatret om å være instruktør for dem. Ensemblet består av Mariann Hole, Thorbjørn Harr og Jan Gunnar Røise. Stykket de ønsket at jeg skulle sette opp var «Orphans» av Dennis Kelly, med prøvestart 12 september og premiere 3 november.

Jeg kjenner Thorbjørn og Jan Gunnar fra før. Jeg underviste dem i den perioden jeg var lærer i rollefag på daværende Teaterhøyskolen, nå KHiO, og synes det ville være ekstra hyggelig å arbeide med de talenfulle herrene igjen. Mariann kjenner jeg ikke så godt. Sist så jeg henne i «Ti Liv» som de spilte på forsommeren 2011 på Torshov – uten tvil masse talent der også. Alt vel – inntil jeg fikk lest stykket. Tragisk fra ende til annen! Hvordan skulle dette passe inn i deres «Komilab»- prosjekt? Jeg spurte dem igjen om de visste hva de gjorde, og svaret var at det gjorde de. De hadde bestemt seg for at i denne serien av komedier, skulle de spille en «tragedie» Javelnei! Tenk enda en gang sa jeg. Det trengte de ikke: de lo masse første gangen de leste det, kunne de fortelle meg. Jo jo. Stykket starter med en fullstendig absurd og i utgangspunktet komisk situasjon – dialogen er abrupt – med hyppig ordfattigdom hos karakterene. Eller rettere sagt: situasjonene i stykket påvirker dem slik at de ikke alltid får fullført setningene sine, og til tider fullføres de på neste side eller av en av de andre rollefigurene. Hjelpeløshet overfor omstendighetene altså. Morsomt? Joda. Men tragisk – usedvanlig tragisk. Og etter katastrofedagen 22 juli ble dessverre også temaet enda mer aktuelt – og mer tragisk. Komilab?? Jeg sa ja til jobben.

Handlingsrefererat fra «De Foreldreløse» publiserer jeg innen et par dager. Siden kommer innspill om analyse, litt om forberedelsesprosessen og om det blir tid/overskudd, kommer jeg til å blogge rapporter fra prøvene her på denne siden.

Denne bloggen er åpen for innlegg, dialog og diskusjon.

Alle poster og innlegg om dette vil du finne samlet under «Kategorier» og «De Foreldreløse» til høyre på min startside.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i "De Foreldreløse". Bokmerk permalenken.

2 svar til Tragedien som skulle til Torshovteatret for å gjøre seg morsom.

  1. Trond-Atle sier:

    Ser jo absolutt det komiske potensialet i dette stykket. Da jeg leste gjennom det første gang lo jeg flere ganger, men da først og fremst av forbisnakkingen karakterene imellom. Det var en Pintersk kvalitet over det hele. Tematikken er tragisk, karakterene er tragikomiske, og situasjonene er etter min mening en fin blanding. Ønsker dere lykke til med dette, og tviler ikke på at dere får det til! 🙂

    • stromdahl sier:

      Takk for kommentar Trond Atle.
      To mennesker som plutselig får en ganske så uhåndterlig oppgave i fanget i form av en tredje person som kommer inn i rommet, hvorav den tredje etterhvert også skjønner at han har fått det, og i tillegg har påført de to førstnevnte et nærmest uoverkommelig problem, setter selvfølgelig karakterene i dype vanskeligheter. Og rollefigurer i vanskeligheter havner alltid i situasjoner som blir komiske. Men dette blir nok noe kryptisk for andre som følger denne bloggen, så et handlingsresyme kommer innen et par dager.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s